Early Stage kull: 2017 (Andre kull),
Studiebakgrunn: Bachelor i Samfunnsøkonomi fra UiB, samt et årsstudium i informasjonsvitenskap fra samme universitet.
Hjem fra Italiensk innovasjonsakademi med en helt ny type strømplugg i bagasjen
Sommeren 2017 reiste jeg til Italia for å delta i EIA- European Innovation Academy. I følge dem selv er EIA “The world’s leading entrepreneurship summer programs for students”. Der nede ble jeg kjent med 2 amerikanere og en italiener, og i løpet av tre uker skulle vi utvikle et idé fra en tanke til et konsept (sounds familliar?). Som gruppe ble vi enige om å lage noe tangible. Vi ønsket ikke å lage en app, et software eller en tjeneste. I løpet av de tre ukene ble vi kjent med markedet, mulige kundegrupper og gjorde oss kjent med reguleringer. Vi fikk snakket med investorer, coacher og utallige folk fra hele verden.
Idéen vi landet på sirklet seg først inn mot millennials. Som vi alle vet, er vi slappe, bruker mobil og pc hele tiden, og betaler gjerne i dyre dommer for å få ting simplifisert og lett tilgjengelig.
Vi landet på å lage en nydesignet stikkontakt med tilhørende støpsel.
Stikkontakten skulle være lett å koble til. Dagens støpsler har to (og noen ganger tre) pinner som stikker ut av den, der strømmen føres gjennom. Vi ville ha en magnetisk tilkobling, og en sirkulær utførelse slik at det skulle være lett å koble til strømuttaket..
Som noen kanskje har fått med seg, er det mange ulike stikkontakter og støpsler der ute, noen land har flere ulike tilkoblinger, og noen land benytter seg av helt unike utførelser du ikke finne rnoen andre steder. For å løse dette ville vi begynne med en adapter.
Etter å ha gjort litt markedsresearch, kom vi frem til at millennials kanskje ikke var en “sexy” nok kundegruppe, men at idéen var god. Vi rykket tilbake til start, og så at vi hadde glemt et av våre første ønsker; vi ønsket en helt sikker tilkobling. Hvem bryr seg om sikkerhet? Foreldre. Skoler. Barnehager. Sykehus. The list goes on.
Da vi var sikre på hva vi ønsket å gjøre, begynte vi på en prototype. Det ene gruppemedlemmet var designer, så han lagde først en 3D-modell, som vi videre brukte til å lage en fysisk modell ved hjelp av 3D-printere.
Modellen tok vi med oss da vi snakket med investorer og patentadvokater, og det resulterte i at vi vant et “patent scholarship”.
Vi er nå i prosessen med å patentere produktet, men ting går treig siden vi alle er i forskjellige tidssoner, og resten av teamet er tidvis vanskelige å oppnå kontakt med.